
Lille Amy
Lille Amy!
ble du mobbet lille Amy?
Alt var en glede den første skoledagen, vi var spente, ett skritt den voksne verden.. vi ble ropt opp, en etter en. Stolte foreldre sto og så på.
Hvor var du da lille Amy?
Etter en uke kom det en ny jente. vi måtte være snille mot henne, hun hadde ingen foreldre. det er for sent å begynne etter en uke, du får ingen venner da.
Hva drev du med lille Amy?
Årene gikk, vi ble sterkere: du svakere. Vi ble gjenger som gikk sammen til skolen og hjem til hverandre etterpå.
Var du ikke ensom lille Amy?
Jeg husker et selskap i 4.klasse. Alle var bedt, du også. Vi kledde oss opp i de fineste kjolene. Vi måtte le da du kom inn. Vi spiste kaker og lo. Du smilte....kanskje.. Før vi skulle gå, ville vi leke en morsom lek. Det var min ide og du ble valgt ut. Du fikk vasket håret i klissete cola. vi lo, du gråt.
Kom det tårer lille Amy?
Du var ikke så smart, hadde mange feil, julen kom og julen gikk, men først skulle vi ha julespill på skolen. Josef, Maria og Jesus. Du var Jesus-barnet i krybben. Jeg var Maria. Vi kløp og kloret deg. Selv under forestillingen plaget vi deg. Du var Jesus barnet det uskyldige.
Hva tenkte du da lille Amy?
Jeg husker en dag. Vi skulle ta med gamle familieting. Og fortelle om dem til klassen. Jeg hadde med bestefars tresko. Du hadde en nydelig dukke. Den var din oldemors. Den var for fin. Vi tok den og knuste hodet., vi badet den i søla. Reiv av klærne og klippet av håret. Vi ødela den helt, vi ødela en bit av deg.
Kan du tilgi lille Amy?
Jeg husker en gang i 7.klasse noen stjal jakka mi. Jeg så hvem det var, to gutter fra første. Jeg gråt, den var ny og innmari dyr. Jeg gikk nedover korridorene, egentlig var det vel time, men jeg gråt. Helt i enden traff jeg deg. Jeg hulket. Du kom bort til meg å spurte hva det var. Jeg fortalte deg gråtende alt, du trøstet meg med få ord. Jeg gråt inntil din magre kropp.
Hvorfor var du så snill lille Amy?
Vi gikk inn i neste time, du litt etter meg, for jeg ville jo ikke at det skulle se ut som vi var sammen. Da skoledagen var over, tok vi deg. Alt det myke hadde jeg glemt. Vi kloret deg. Jeg beskyldte deg til og med for å ha tatt jakken min, så jeg tok din. Den var ikke like fin, men den dugde.
Frøs du da lille Amy?
Vi hadde om mobbing på skolen, var det nødvendig? Klassen vår var jo så god, godt miljø og i hvert fall ingen mobbing! Vi hadde prøver og du måtte hjelpe oss. Vi lagde lapper som du måtte svare oss på, ellers.. du gjorde som vi sa, det gjorde du alltid! Men så kom læreren og du ble tatt i juks, bare du. Du protesterte ikke, du fikk straffen, den straffen vi skulle hatt. Det ble mange sånne, vi røpet oss ikke, du tok imot vår straff.
Husker du da du var Jesus-barnet lille Amy?
Vi hadde vinter også, den var vel verst for deg. Jeg husker vinteren i 7. den var litt spesiell, jeg var sur på alle og det gikk utover deg. Hele klassen var med. Vi tok tak i hodet ditt. Ristet deg, rev av deg jakka. Hodet ble dynka i snøen mange ganger. Vi begravde deg i snøen og kjørte over deg med akebrett.
Så du noe lille Amy?
En lærer kom og fant deg, sykehuset neste. Klassen måtte skrive brev til deg, der du lå. En av klassekameratene våre hadde besvimt i snøen. Og vi var en god klasse, så godbedring kort og konfekt var en selvfølge. Men hva tenkte du da du så de skjulte truslene i brevene, og da du så at alle de beste sjokoladebitene var borte.
Hva tenkte du da, lille Amy?
Du kom på skolen igjen. Litt stillere enn før, litt reddere enn før? Vi tok skolebøkene dine, du gjorde jo alltid lekser, så slapp vi det også. Karakterene dine sank vel?
Hva sa de hjemme da, lille Amy?
Det ble sommer, og klassen dro på utflukt på stranda. Du var så spinkel i din blåe badedrakt. Vi svømte og spilte ball i det herlige vannet. Så tok vi deg.... Igjen. Vi gjorde det for moro skyld. Du så altfor fredlig ut der du svømte. Vi hengte oss på deg og holdt deg under vann. Du hostet og svelget vann.
Hvorfor skrek du ikke lille Amy?
Du besvimte i vannet og vi dro deg til land i håret. En lærer fikk liv i deg. Stakkars liten, hun fikk kramper i vannet.
Drømte du lille Amy?
Sommerferien kom, vi gledet oss. Du ble glemt i gleden. Du var vel glad da, gledet deg, når vi gledet oss. Sommerferien skilte våre veier, sommerferien gleder stod for døren.
Hadde du det gøy lille Amy?
Skolestart igjen, du var enda tynnere, enda blekere. Skoleåret åpnet nye blåmerker for deg. Vi banket deg opp første skoledag. Omtrent en gang i uka fikk du. Du ble holdt utenfor, aldri hadde du en venn. Vi stjal ting fra deg, det vi ville ha tok vi.
Hvordan hadde du det, lille Amy?
Inntil en dag i mai. Vi kom på skolen, vi så deg ikke. Læreren var blek, rektor kom inn i klasserommet: Hun druknet seg i natt. Klassen var stille, samvittighetene mørknet. Ute var våren fullt i gang, sommeren var kommet.
Du valgte en fin dag å dø på lille Amy.
Jeg vet ikke noe om når dette er skrevet eller hvem som skrev det, men jeg tror nok det er fra nyere tid. Det passer nok til de flestes barndom, en på skolen som ble mobbet. Kanskje ikke i den gra d de tar for seg det i diktet, men det er som oftest en av de mange med elevene som har det vondt pga andre elevers plaging.
Dette er et dikt som går igjen på mange blogger og nettsteder, jeg velger å tro at det er fordi de vil stoppe mobbing og vise hvor forferdelig det er.
Jeg synes dette er et veldig fint dikt, og det er veldig trist. Det verste men det hele er at det faktisk er unge som har det så vondt og som blir mobbet i så stor grad i nærmiljøet vårt. Jeg synes vi skal tenke over dette før man sier noe nedlatende eller kritiserende til andre personen. Jeg likte dette diktet veldig, det er så dypt og trist og du sitter igjen med dårlig samvittighet selv om du ikke har gjort noe. Dette er kanskje et hjelpemiddel for å stoppe mobbing.
Det som kjennetegner dikt er oppbyggingen og verselinjene. Dikt kan enten ha fast oppbygging eller bare hulter i bulter. Et dikt er bygd opp av strofer og verselinjer, og mange metaforer eller bilder. Det er også betydningstetthet i et dikt. Det kan også være rim og rytme, så en sang er også på en måte et dikt.
bildet er hentet fra: http://www.afam.no/bilder/ill/alene_trapp.jpg
1 kommentar:
Et dikt til ettertanke som forteller mye om hvor brutale barn kan være mot hverandre. Fint at lyrikk kan brukes til å sette ord på noe man sjelden snakker om!
Legg inn en kommentar